DEBATT & KULTUR - Stavanger Aftenbladet 08.02.2010
Internasjonalt Hus er mer enn et sted der 72 organisasjoner samarbeider om integrasjon.
VI HAR BAK OSS noen dagers drøfting av framtida til Internasjonalt Hus i Stavanger, en institusjon som i 27 år har hatt som mål å fremme integrering. Foranledningen for debatten
var beslutningen i stiftelsens styre om å legge huset ut for salg fordi det økonomiske grunnlaget ikke er solid nok til å finansiere driften.
DET HANDLER ALTSÅ OM PENGER, noe som ofte får temperaturen til å stige. Derfor er det betryggende å registrere de mange uttalelsene fra politisk hold som bekrefter at vi fortsatt er enige om verdien av et sterkt og synlig Internasjonalt Hus i Stavanger.
Gjennom 27 år har politikerne gitt Internasjonalt Hus mulighet til utvikling og vekst, noe som igjen har vært et vesentlig bidrag til å gi Stavanger omdømme som en åpen og inkluderende by. Uten støtte fra politikerne hadde det ikke vært mulig å skape et miljø der 72 internasjonale organisasjoner samarbeider og bidrar til gode integreringsprosjekter.
Det er vårt oppriktige håp at vi i konstruktiv dialog med kommunen finner en solid driftsform innenfor nøkterne, men tilstrekkelige økonomiske rammer. Stiftelsen Internasjonalt
Hus har ved flere anledninger, 17. november og 8. desember 2009 og senest 2. februar i år, klart tilkjennegitt at vi ønsker denne dialogen for å gi virksomheten langsiktighet og forutsigbarhet.
I JAKTEN PÅ DE GODE LØSNINGENE er det viktig med bidrag fra politikere, næringsliv, media og akademia. Det haster imidlertid, for det er slitsomt å drive en såpass omfattende virksomhet på sparebluss. Samtidig vet vi så altfor godt at det er en direkte sammenheng mellom ressursmangel og økte spenninger i samfunnet. Skjøre fellesskap kan lett raseres, føre til isolasjon og gi grobunn for motsetninger og i verste fall ekstremisme.
I en diskusjon om framtida kan det være nyttig å løfte fram den strategi som ligger til grunn for driften av Internasjonalt Hus. Huset er det eneste sted der den internasjonale befolkningen inviterer etniske nordmenn til gode samhandlingsprosesser.
Markeringen av 17. mai er et godt eksempel på dette. I 1983 ble det arrangert en beskjeden gatefest ved Innvandrersenteret i Brødregata. I fjor fikk arrangementet til Internasjonalt Hus status som byens offisielle 17. maifest. På denne måten ble ressursene innvandrerne rår over svar med selve kjerneideen bak Internasjonalt Hus.
Mennesker fra land som bare fanger vår oppmerksomhet når katastrofen inntreffer, trenger trygghet for at de kan bli gode naboer og ressurssterke medmennesker i et nytt land. I
kroner og øre er kostnaden liten. Som et tiltak for å få til vellykket integrering, er gevinsten stor.
GOD KULTURPOLITIKK i et flerkulturelt samfunn forutsetter et reelt mangfold. I Aftenposten 9.1. tar statsråd Anniken Huitfeldt til orde for at hun vil fjerne sosiale skiller i kulturpolitikken. Her har Stavanger en unik mulighet til å lede an. Gjennom visjonen Open Porthar kommunen lagt et grunnlag og pekt ut en retning. Kommuneplanens
visjon om Sammen for en levende by følger opp.
Stavanger har alltid profilert seg som en internasjonal og innovativ region. Oljebyen, kulturbyen, idrettsbyen og energibyen har satt Stavanger på kartet og bidrar til å trekke kapital
og kompetanse til regionen. Et sterkt og synlig Internasjonalt Hus kan bidra til å gi disse visjonene et konkret og praktisk innhold. Her opplever den internasjonale befolkningen
eierskap og føler at de på lik linje med etniske nordmenn kan fremme samhold og felleskap på tvers av kulturelle, religiøse og nasjonale skiller. Ikke for å viske ut disse skillene, men for at vi alle skal bli flinkere til å kommunisere på tvers av dem.
ENNÅ ER DET MANGE som ikke har tatt inn over seg at mangfold ikke først og fremst er snakk om et moralsk prosjekt. Mangfold er enkelt sagt noe vi alle bør investere i som et økonomisk, sosialt og kulturelt aktivum for å sikre vekst og utvikling. I november arrangerte Internasjonalt Hus, i samarbeid med Næringsforeningen, en konferanse med temaet: Mangfold og verdiskapning. Ranjit Sondhi fra universitetet i Birmingham sa blant annet dette:
«Kulturelt mangfold beriker og vitaliserer våre kollektive liv. Det gir en verdifull estetisk dimensjon til samfunnet, utvider omfanget av moralsk sympati og fantasi, og oppfordrer til kritisk selvrefleksjon. Siden ingen enkelt kultur representerer alt som er verdifullt i menneskenes liv, trenger vi hverandre både som inspirasjon og korreks i forhold til menneskelig utvikling ».
SKAL VI LYKKES med integreringen i Stavanger, trenger vi en bred dugnad der både byens politikere, næringsliv og kulturkrefter bidrar på tvers av etniske grenser. I en slik prosess er det viktig å passe på at alle drar i samme retning, og at ingen overkjører andre.
Internasjonalt Hus har holdt det gående med tross alt beskjedne ressurser fordi vi erkjenner at vi alle er minoriteter, og at ingen har fått dominere over tid.
Integrering er komplisert. Vårt prosjekt
har lykkes på mange områder, men også mislykkes på enkelte. Slik vil det trolig fortsatt være, når man forholder seg til såpass krevende utfordringer. Mangfold synes å være det vanskeligste for et samfunn å leve med, og det er kanskje det farligste for et samfunn å være uten.